Massasje


massasje2.jpg

Det er flere grunner til at massasje har vært brukt i behandlinger gjennom tusenvis av år. Massasje er en av de eldste helbredelsesmetodene. Så vidt vi vet, har alle kjente kulturer hatt ett ord for massasje. Gammel litteratur viser at det ble praktisert massasje blant annet i oldtidens Kina, Egypt, Persia, Hellas og Roma. De visste allerede da (det vi har begynt å skjønne nå) hvilken enorm virkning massasje har på helsen vår, både den kroppslige og mentale.

Gamle helsetradisjoner kombineres i dag med nye teknikker, og omhyggelig forskning viser at det virkelig er verdt å unne seg litt pleie i den ellers så stressfylte hverdagen.

Massasje virker inn på hele kroppen og bidrar til at den generelt sett fungerer bedre. Massasje virker avslappende, og gir økt velvære og indre ro.


Her er noen av massasjens mange positive effekter på kroppen:

Musklene: Massasje kan gi bedre kroppsholdning ved å hjelpe spent muskulatur tilbake til en mer balansert posisjon. Korte, spente muskler strekkes og slapper av, og de får tilbake sin elastisitet og bevegelighet. Dette er årsaken til at idrettsutøvere ofte bruker massasje både før og etter trening. Musklene heles raskere, og kramper og stivhet reduseres. Massasje før trening kan forebygge sårhet i musklene etter trening fordi de på forhånd varmes opp og tømmes for avfallsstoffer.

Sirkulasjons- og lymfesystemet: Massasje bidrar til at du puster dypere, blodtrykket senkes, og blodårene utvider seg. Dette bedrer sirkulasjonen og gir blodet nytt og mer oksygen. økt sirkulasjon betyr også at oksygen og næringsstoffer effektivt når frem til musklene. Lymfesystemet har ingen egen pumpe, slik som hjertet er for blodet, og er derfor avhengig av muskelaktiviteten for å fungere godt. Den økte sirkulasjonen vil bidra til at vitale næringsstoffer fraktes til lever og nyrer, som er viktige renseorganer. På den måten bidrar massasje til at avfallsstoffene mer effektivt fraktes ut av kroppen via b.l.a svette og urin.

Immunforsvaret: Stresshormoner som kortisol, adrenalin, og noradrenalin har dårlig innflytelse på immunforsvaret. Forskning viser at nivåene av stresshormonet kortisol synker under massasjen, og regelmessig massasje kan dermed være med på å styrke immunforsvaret. Den beskyttende effekten som en massasje av kroppen varer opptil en uke.

Fordøyelsen: Massasje forebygger også forstoppelse. Fordøyelsessystemet reagerer raskt på stress, spenninger og angst. Massasje reduserer stress og bidrar dermed til at fordøyelsen bedres. Dette kan redusere forstoppelse og luftplager.

Huden: Massasje virker styrkende på huden, som er vårt største organ. Den økte blodsirkulasjonen fører til at collagenfibrene i huden stimuleres. Dette bidrar til elastisiteten, styrken og cellefornyelsen øker. Aktiviteten i svettekjertlene og fettkjertlene som fukter huden reguleres og huden kvitter seg raskere med døde hudceller. Dette gir en friskere glød. Dessuten vil den økte blodsirkulasjonen også påvirke forsyningen av nødvendige næringsstoffer som behøves for å få sunt hår og sterke negler.

Men fremfor alt fremmer massasje avslapning. Forskning viser at ved massasje frigjøres ett hormon som kalles oxytocin, det såkalte kjærlighets- og avslapningshormonet. Oxytocin har en rekke positive effekter på kroppen. Det roer sinnet, reduserer stress, senker blodtrykket og hever smerteterskelen.

Massasje av hodebunnen har vist seg å ha stor virkning på den mentale tilstanden. Forskning viser at den fysiske oppløsningen av muskelspenninger og den økte blodstrømmingen til hjernen gir en sterkere følelse av klarhet, bedre konsentrasjonsevne og mindre irritabilitet.

Berøring hever smerteterskelen: Huden er kroppens største sanseorgan. Når huden berøres, vil tusenvis av små, tynne nervereseporer på hudoverflaten sende beskjeder til hjernen via det sentrale nervesystemet. Hjernen tolker disse beskjedene og sender dem videre ut til musklene. Berøring i form av lette strøk trigger utløsning av endorfiner, kroppens naturlige smertedreper, og sender beskjed om ro og avslapning. Hardere massasje jobber med kroppens underliggende muskler, og løser opp spenninger og stivhet.

Portkontrollteorien: I flere tusen år har mennesker skjønt at fysisk berøring virker helbredende. Men først i 1965 ble det vitenskapelig dokumentert at det virker avspennende på muskler, sener og ligament. Da ble nemlig “portkontrollteorien” (Melzach og Wall) presentert. Den forklarer hvordan stimulering av sensoriske nerveceller som berøringsnerver kan stenge “porten” for smertesignaler inn til det sentrale nervesystemet og på den måte lindre smerte.